PEFC webinar - sporing og aktsomhet

9. februar 2023 News

Med PEFC-merket skal kunden vite at råvaren eller produktet kommer fra bærekraftig forvaltet skog. Dette innebærer at det kreves et system for sporing av trevirke og risikostyring for å hindre at trevare som ikke er forenlig med bærekraft kommer inn i produktene. For å sikre troverdigheten benyttes uavhengig, tredjepart sertifiseringsorganer til å kontrollere bedriftene.

Utvidet definisjon av kontroversielle kilder

Først ut i webinaret var Morten Haugerud, markedsansvarlig i PEFC Norge. Etter kort introduksjon om kjernen i PEFC sertifiseringen henviste han til de tre 2020 standardene som danner kravsettet for sporingen. Han opplyste om oppdatert produkthierarki og et nytt veiledningsdokument, PEFC GD 2001:2022.

- En av de største endringene i 2020 standardene er utvidelsen av begrepet ‘kontroversielle kilder’ med blant annet skogforringelse og økologisk viktige områder som to nye kriterier. Det nye veiledningsdokumentet presiserer forståelsen av lovlighet til å gjelde alle former for lovgivning på svært mange temaer.

Gangen i aktsomhetsvurderingen er som før; a) innhenting av informasjon, b) risikovurdering og c) risikohåndtering. Her kan det være greit å ha med seg at egenerklæring ikke er erstatning til aktsomhet, men et verktøy for sikre adgang til nødvendig informasjon som treslag og opprinnelse. Dersom det oppstår begrunnede mistanker om opprinnelse og status av råvare/produkt kan ikke dette plasseres på markedet, uansett omfanget av sertifikatet, før mistanken er sjekket ut.

Morten gikk også igjennom den nye definisjonen av produktgrupper som gir bedriftene grei fleksibilitet, og framhevet at noe av hensikten er å redusere risikoen for uønsket virke inn i sertifiserte produkter. Avslutningsvis ble det informert om at med ny standard må alle bedrifter inngå lisensavtale om merkebruk, uansett om PEFC merket er tenkt å bli brukt eller ikke.

Bruk indikatorene og sunn fornuft

Nestemann var Carlos Myrebøe fra Treteknisk som representerer et av sertifiseringsorganene. Han innledet med å si at sertifiseringen mye handler om dokumentasjon av systemer og rutiner og at alle må ha på plass et system for aktsomhetsvurdering.

- Dersom leveransene kun er PEFC sertifisert er det forholdsvis enkelt; da trengs bare adgang til informasjon om treslag og opprinnelse, og hvis underbygget mistanke; en nærmere undersøkelse og nødvendig tiltak.

Dersom leveransene også omfatter råvare som ikke er PEFC-sertifisert må det gjøres en nærmere risikovurdering. Som vedlegg til sporingsstandarden er det tabeller over indikatorer for betydelig og ubetydelig risiko. Risikovurdering skal gjøres på opprinnelsesnivå og leverandørnivå. Dersom bedriften benytter leieproduksjon, må det sikres gjennom skriftlig avtale at varene ikke forbyttes.

Carlos listet opp en rekke gode praktiske tilnærminger/spørsmål til risikovurderingen. Mange går på å gjøre seg kjent med forholdene i opprinnelseslandet, for eksempel kulturen for å følge lovgivning, ulovlig hogst eller om det hogges mer enn tilveksten. Man kan også se til sanksjoner og brukte suspensjonen av Russland og Hviterussland som åpenbart case.

Helt til slutt kom Carlos innom tømmerforordningen, EUTR. Her er prinsippene om aktsomhet det samme, og selv om skogsertifiseringsordningene ikke gir automatisk godkjennelse i EUTR, konkluderte han med at bedriften er godt dekket med å følge PEFC systemet på aktsomhet.

Krav er sett med oppgaver som skal løses

Med PEFC sertifiseringen som bakgrunn, overførte Harald Axelsen og Morten Stavseth fra konsulentselskapet Tavler AS risikostyringstenkningen over i et bærekraftperspektiv. For Tavler er krav et sett med oppgaver skal løses. Deres konsept går ut på å lage enkle oppskrifter på kompliserte oppgaver slik at virksomheter i størst mulig kan gjøre tingene selv.

Det å innhente informasjon for å vurdere risiko har mange paralleller med det å foreta vesentlighetsanalyse som grunnlag for en bærekraftstrategi. Det handler det om å titte i speilet (bevisstgjøre seg på hvor man kommer fra/nåsituasjon) og løfte blikket (kartlegge trender og interessenter). Deretter er oppgaven å prioritere tema etter prinsippet for dobbel-vesentlighet; hvordan verden påvirker oss og hvordan vi påvirker verden.

Neste arbeidsprosess er å sette mål til de prioriterte temaene og identifisere trusler og muligheter, dvs usikkerhet begge veier knyttet til vår evne til å nå målene. Siste trinn i bærekraftstrategien er handlingsplanen, hva vi vil gjøre for å føre oss fram til målene. Avslutningsvis oppfordret Harald og Morten å gjøre det enkelt og jobbe sammen, da blir resultatet som regel best.